schiele
Walon (Rifondou)Candjî
Ordinairmint | Dirî cossoune s’ on prononce /sk/ |
---|---|
schiele | eschiele |
EtimolodjeyeCandjî
Tayon-bodje latén « scutella » (minme sinse) çou ki dene on mot avou l’ cawete « -ele ».
PrononçaedjeCandjî
- AFE :
- diferins prononçaedjes : /ʃɛl/ /hjɛl/ /s(i)kwɛl/ /skjal/
- prononçaedje zero-cnoxheu : /skjɛl/
- Ricepeures : schi·ele
SustantifCandjî
singulî | pluriyal |
---|---|
schiele | schieles |
schiele femrin
- (ahesse di manaedje) assîte avou on rboird.
- (pus sovint eployî å pluriyal) sacwè ki sieve el coujhene, et k' i fåt rlaver après tchaeke eurêye.
- S' i n aveut la yeu, on djoû, des belès schieles, elle avént seur, dispoy, fwait plaijhi a ene sakî k' end aveut mezåjhe — Nicole Goffart (fråze rifondowe).
- (rilidjon crustinne) pailete (la k' on mete les çanses k' on dene a l' ofrande).
RatourneuresCandjî
- vey clair e s' schiele : ni pus rén aveur a magnî, divni pôve.
- Si dj' porshuvreu, dji voereu clair e m' schiele; c' est po çoula k' vola m' dierinne tchanson (J.J. Dehin).
- spiyî l' schiele (a ene båshele) : lyi haper si florete.
- rl a: dispuçler.
- F. dépuceler.
ParintaedjeCandjî
Mots d’ aplacaedjeCandjî
SinonimeyeCandjî
Loukîz a: téle
OrtografeyesCandjî
RatournaedjesCandjî
- F. écuelle. Alm. "schwelle".
- F. ustensile de ménage.