Walon (Rifondou) candjî

Etimolodjeye candjî

Tayon-bodje latén « incus », pal voye do tayon-bodje patwès latén * « incudinem » (minme sinse).

Prononçaedje candjî

Sustantif candjî

singulî pluriyal
eglome eglomes

eglome femrin

  1. (foidjreye)gros blokea d’ fier då marixhå (dins ene foidje, wice k’ on bate les fiers co tchôds ki sont foirdjîs).
    • Ene eglome di marixhå.
    • Taper, feri so l’ eglome.
    • Si mete a l’ eglome.
    • Fé bouxhî l’ eglome.
    • Stocaesse et foirt come on tchvå, vos l’ etindroz k’ i fwait bouxhî s’-t eglome do matén al nute, sins låtchî. Joseph Selvais (fråze rifondowe).
    • A l’vole, on cloya l’ouhe dès djîses.
      Li damèdje dès pèzants bayårs
      Qu’apatraf’tît à l’vice a l’vasse,
      Resdondihéve come dès èglomes
      E l’påhûlisté d’ine èglîzeJoseph Mignolet, "Li tchant di m' tere", 1935, p. 40.
    • Mint l' djoû k' intrît-st el foidje,
      On-z oya resdondi
      Li mårtea so l' eglome
      Bouxhant k' po-z assoti
      Louis Lagauche, "L' inmant" (1947), p. 53 (fråze rifondowe).
  2. egloumea d’ fåtcheu.

Ratourneures candjî

  1. tiesse deure come ene eglome : il a l’ tiesse foirt deure, c’ est on tiestou.
  2. inte l’ eglome et l’ mårtea : mwaijhe pôzucion, ataké d’ tos costés. On dit eto : inte l’ ouxh et l’ postea. (O3)
  3. ene boune eglome n’ a nén peu do mårtea : on boun ovrî n’ a nén peu d’ l’ ovraedje.
  4. våt mî esse li mårtea k’ l’ eglome (E200)

Parintaedje candjî

Ortografeyes candjî

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : R13

Ratournaedjes candjî

gros blokea d’ fier då marixhå
egloumea  Loukîz a : egloumea

    Waitîz eto candjî

      Lijhoz l’ årtike eglome so Wikipedia