Walon (Rifondou) candjî

Etimolodjeye candjî

Tayon-bodje vî francike * « werbel » (leu d’ tere), avou l’ cawete « -ea », adon, parint etimolodjike avou l’ inglès « warble » ; mot cité dins l’ FEW 17 561a.

Li cawete -ea shonne vini d’ ene cawete -el do vî lingaedje d’ oyi, ricomprinjhe do coron -el do francike. Li cawete -ea, dilé les disfondowes et -ia, a dvou aveur des fômes francijheyes (come chatô, batô, Åjhô) ; sol Mitan et å Coûtchant, cesses-cial sont-st omofones del cawete -åd, did la, li sinonime waerbåd, ki divreut esse pus djonne.

Prononçaedje candjî

Sustantif candjî

singulî pluriyal
waerbea waerbeas

waerbea omrin

  1. (no d’ inseke) ki l’ sincieus no, c’ est : Hypoderma spp.
    1. gros vier ki vént dizo l’ pea do dos des bovrins, et ki rexhe foû pa on ptit trô k’ i fwait lu-minme.
    2. bosse fwait sol dos pa ci vier la.
  2. tchalon :
    1. vier del baloujhe.
    2. moite tchå å mitan d’ on boigne clå.
  3. pitite lamproye.
  4. traitaedje a måssîte feme, ene laide djin.
    • O l’ laid waerbea !
    • Clô t’ gueuye, vî waerbea !
  5. (imådjreçmint) (éndjolike) sacwè ki s’ vént stitchî e voste éndjole, a pårti d’ ådfoû et ki l’ espaitche di bén aler.

Ratourneures candjî

  1. tchåfer ses waerbeas å solea : si rpoizer å solea (po s’ fé rayi u nén).
  2. Vouss fé rexhe tes waerbeas ? : dijhêye po balter ene sakî ki s’ mete å solea e bontins.

Parintaedje candjî

waerbåd, waerba

Mots d’ aplacaedje candjî

Sinonimeye candjî

Dizotrins mots candjî

Ortografeyes candjî

Après 1900, foû rfondou (Feller, Feller ricandjî, nén Feller) :
Li mot n’ est nén dins : C13, R13

Ratournaedjes candjî

tchalon d’ Hypoderma
nocrê fwait pa ç’ vier la
vier del baloujhe
moite tchå å mitan d’ on boigne clå
pitite lamproye
traitaedje a måssîte feme, ene laide djin
mot d’ éndjolike
tchåfer ses waerbeas å solea
  •   Francès : faire bronzette, prendre un bain de soleil

Waitîz eto candjî

  Lijhoz l’ årtike waerbea so Wikipedia