Contenu supprimé Contenu ajouté
Lucyin (copiner | contribouwaedjes)
Aucun résumé des modifications
Lucyin (copiner | contribouwaedjes)
Aucun résumé des modifications
Roye 1:
=={{=wa=}}==
 
{{==E}}
Etimolodjeye:{{Bdjla}} latén <span lang=la>"«[[ab hoc"</span>]]» (did la).
 
{{==Div}}
# e li cpagneye di (sovint po des djins).
<B>1.</B> e cpagneye di, e soçnêye di (sovint po des djins). <I>On n'&nbsp;vike nén avou les moirts.</I> <I>I s'&nbsp;a maryi avou s'&nbsp;couzene.</I> <I>Dji so parint avou li.</I> <I>Il a fwait camaeråde avou mi.</I> <I>I fwait målåjhey di s'&nbsp;etinde avou lu</I>. <I>Po cnoxhe les djins, i fåt viker avou zels.</I> <span lang=fr>F. avec.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;aler</FONT> u <FONT COLOR="#0000ff">cåzer avou ene sakî:</FONT> hanter avou leye (lu). <I>Gusse va avou l'&nbsp;feye Zowé.</I>. <span lang=fr>F. fréquenter, sortir avec.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;tini avou ene sakî:</FONT> li disfinde, awè les minmès idêyes ki lu. Franwal: ahåyant po: <span lang=fr>être partisan de, être du même bord que, protéger</span>. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;fé avou ene sakî:</FONT> <I>a)</I> ovrer avou lu. <I>b)</I> lyi aler racuzer les djins di s'&nbsp;payis (a èn innmi) <I>I fjheut avou ls Almands.</I> <I>Fé avou l'&nbsp;diale.</I> <span lang=fr>F. collaborer, pactiser.</span> <I>c)</I> li comprinde et fé çou k'&nbsp;il inme bén. <I>O botike, fåt sawè fé avou les djins.</I> <span lang=fr>F. accueillir, recevoir.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;grognî avou ene sakî:</FONT> esse e margaye avou lu (leye); <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;mete avou:</FONT> radjouter. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;èn rén awè avou lu:</FONT>: èn pont aveur di cwårs sor lu. rl a: [[Motî:ki avou|ki... avou]]. <B>2.</B> k'&nbsp;a da sinne (apartinance). <I>Ene tchambe avou èn ouxh padrî.</I> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;èn nén esse avou rén:</FONT> <I>a)</I> awè do bén, <I>b)</I> awè des rexhowes po s'&nbsp;saetchî foû d'&nbsp;ene aroke. <I>Si on djåze di prôze nén racontrece, li walon n'&nbsp;est nén avou rén</I> (L. Hendschel). <I>On n'&nbsp;est nén avou rén cwand on-z a des bons bresses.</I> <span lang=fr>F. ne pas être sans ressources.</span> <B>3.</B> tot s'&nbsp;siervant di. <I>Dji lyi fjha sene avou m'&nbsp;mwin; I acsegnî ene sakî avou s'&nbsp;doet</I>. <I>Drovî l'&nbsp;ouxh avou ene clè.</I> <I>Il a stî spani avou on soret.</I> <FONT COLOR="#0000ff"> &gt;&gt;&nbsp;On n'&nbsp;fwait rén avou rén:</FONT> i fåt des cwårs assez po cmincî on bon comerce, po fé ene måjhon daccion. <span lang=fr>F. avec, à l'aide de, au moyen de.</span> <B>4.</B> dins l'&nbsp;afwaire di. <I>I l'&nbsp;fåt mete å courant avou l'&nbsp;tchvå.</I> <I>Savoz bén, avou vosse fré&nbsp;?</I> <I>Ké novele avou ça&nbsp;?</I> <I>Li waibe cåze di tot çou k'&nbsp;a a vey avou l'&nbsp;walon.</I> <I>Dji n'&nbsp;so nén co bén abituwé avou ç'&nbsp;betchteu Microsoft la.</I> <I>To vas roed avou l'&nbsp;boure.</I> <span lang=fr>F. au sujet de, à propos de, en ce qui concerne.</span> <B>5.</B> dé, ås ouys di. <I>Il est foirt populaire avou les djins.</I> <span lang=fr>F. auprès.</span> <B>6.</B> eneviè, årgår di. <I>Il est deur avou ses efants.</I> <I>I fåt esse bon avou les biesses.</I> <span lang=fr>F. envers.</span> <B>7.</B> a cåze di. <I>Avou tot çoula, dj'&nbsp;a pierdou m'&nbsp;tins.</I> <I>Avou les plouves, les crompires vont pouri.</I> <span lang=fr>F. à cause de.</span> <B>8.</B> pa. <I>Il a ndalè avou l'&nbsp;prumî trin.</I> <I>Dji fouri rviersi avou les aiwes.</I> <span lang=fr>F. par.</span> <B>9.</B> tot åyant <I>Il a rivnou avou s'&nbsp;cawe inte ses djambes.</I> <I>Il a dmoré avou s'&nbsp;betch å lådje.</I> F. - (pont d'&nbsp;divancete: <span lang=fr>rentrer la queue entre les pattes</span>). <B>10.</B> <FONT COLOR="#ff0000">avou ça:</FONT> <I>a)</I> mågré ça. <I>Il est ddja vî et avou ça, il est co alant.</I> <span lang=fr>F. malgré tout.</span> <I>b)</I> et ådzeu do martchî. <I>Et avou ça, il est biesse.</I> <I>Et avou ça k'&nbsp;elle est laide et viye&nbsp;!</I> <span lang=fr>F. en outre, en plus.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;gn a rén avou ça:</FONT> <I>a)</I> parole d'&nbsp;escuze a ene sakî ki pinse k'&nbsp;il a fwait åk di må. <span lang=fr>F. Peu importe, c'est sans importance.</span> <I>b)</I> response di "gråces, merci&nbsp;!" <I>- Merci bråmint des côps, dai, Louwi. - Taijhoz vs, alez, gn a rén avou ça, don, vos&nbsp;!</I> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;oyi et avou ça&nbsp;!</FONT> rivént so ene afrirmåcion. <span lang=fr>F. oui, quoique...</span> <B>II.</B> [adv.] tot s'&nbsp;siervant d'&nbsp;çoula, tot prindant çoula. <I>To prinds l'&nbsp;locet et t'&nbsp;discôpes li troufe avou.</I> <I>C'&nbsp;est ene trop viye éndjole; gn a rén a fé avou.</I> <I>I n'&nbsp;a pupont d'&nbsp;ridôs, mi ome; i nd a nén ddja dandjî, et i fwait pus clair sins k'&nbsp;avou</I> ([http://lucyin.walon.org/livreye/bracman_natole.html J.F. Brackman]). <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;fé avou:</FONT> sopoirter. <I>Li Cminålté Francesse, nos fåt bén fé avou.</I> Disfondowes: <B>avou</B>, avu, avë, avû; avè, avek.
#:''On n'&nbsp;vike nén {{np3}} les moirts.
#:''I s'&nbsp;a maryî {{np3}} s'&nbsp;cuzene.
#:''Dji so parint {{np3}} lu.
#:''Il a fwait camaeråde {{np3}} mi.
#:''I fwait målåjhey di s'&nbsp;etinde {{np3}} lu.
#:''Po cnoxhe les djins, i fåt viker {{np3}} zels.
 
<B>1.</B> e cpagneye di, e soçnêye di (sovint po des djins). <I>On n'&nbsp;vike nén avou les moirts.</I> <I>I s'&nbsp;a maryi avou s'&nbsp;couzene.</I> <I>Dji so parint avou li.</I> <I>Il a fwait camaeråde avou mi.</I> <I>I fwait målåjhey di s'&nbsp;etinde avou lu</I>. <I>Po cnoxhe les djins, i fåt viker avou zels.</I> <span lang=fr>F. avec.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;aler</FONT> u <FONT COLOR="#0000ff">cåzer avou ene sakî:</FONT> hanter avou leye (lu). <I>Gusse va avou l'&nbsp;feye Zowé.</I>. <span lang=fr>F. fréquenter, sortir avec.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;tini avou ene sakî:</FONT> li disfinde, awè les minmès idêyes ki lu. Franwal: ahåyant po: <span lang=fr>être partisan de, être du même bord que, protéger</span>. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;fé avou ene sakî:</FONT> <I>a)</I> ovrer avou lu. <I>b)</I> lyi aler racuzer les djins di s'&nbsp;payis (a èn innmi) <I>I fjheut avou ls Almands.</I> <I>Fé avou l'&nbsp;diale.</I> <span lang=fr>F. collaborer, pactiser.</span> <I>c)</I> li comprinde et fé çou k'&nbsp;il inme bén. <I>O botike, fåt sawè fé avou les djins.</I> <span lang=fr>F. accueillir, recevoir.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;grognî avou ene sakî:</FONT> esse e margaye avou lu (leye); <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;mete avou:</FONT> radjouter. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;èn rén awè avou lu:</FONT>: èn pont aveur di cwårs sor lu. rl a: [[Motî:ki avou|ki... avou]]. <B>2.</B> k'&nbsp;a da sinne (apartinance). <I>Ene tchambe avou èn ouxh padrî.</I> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;èn nén esse avou rén:</FONT> <I>a)</I> awè do bén, <I>b)</I> awè des rexhowes po s'&nbsp;saetchî foû d'&nbsp;ene aroke. <I>Si on djåze di prôze nén racontrece, li walon n'&nbsp;est nén avou rén</I> (L. Hendschel). <I>On n'&nbsp;est nén avou rén cwand on-z a des bons bresses.</I> <span lang=fr>F. ne pas être sans ressources.</span> <B>3.</B> tot s'&nbsp;siervant di. <I>Dji lyi fjha sene avou m'&nbsp;mwin; I acsegnî ene sakî avou s'&nbsp;doet</I>. <I>Drovî l'&nbsp;ouxh avou ene clè.</I> <I>Il a stî spani avou on soret.</I> <FONT COLOR="#0000ff"> &gt;&gt;&nbsp;On n'&nbsp;fwait rén avou rén:</FONT> i fåt des cwårs assez po cmincî on bon comerce, po fé ene måjhon daccion. <span lang=fr>F. avec, à l'aide de, au moyen de.</span> <B>4.</B> dins l'&nbsp;afwaire di. <I>I l'&nbsp;fåt mete å courant avou l'&nbsp;tchvå.</I> <I>Savoz bén, avou vosse fré&nbsp;?</I> <I>Ké novele avou ça&nbsp;?</I> <I>Li waibe cåze di tot çou k'&nbsp;a a vey avou l'&nbsp;walon.</I> <I>Dji n'&nbsp;so nén co bén abituwé avou ç'&nbsp;betchteu Microsoft la.</I> <I>To vas roed avou l'&nbsp;boure.</I> <span lang=fr>F. au sujet de, à propos de, en ce qui concerne.</span> <B>5.</B> dé, ås ouys di. <I>Il est foirt populaire avou les djins.</I> <span lang=fr>F. auprès.</span> <B>6.</B> eneviè, årgår di. <I>Il est deur avou ses efants.</I> <I>I fåt esse bon avou les biesses.</I> <span lang=fr>F. envers.</span> <B>7.</B> a cåze di. <I>Avou tot çoula, dj'&nbsp;a pierdou m'&nbsp;tins.</I> <I>Avou les plouves, les crompires vont pouri.</I> <span lang=fr>F. à cause de.</span> <B>8.</B> pa. <I>Il a ndalè avou l'&nbsp;prumî trin.</I> <I>Dji fouri rviersi avou les aiwes.</I> <span lang=fr>F. par.</span> <B>9.</B> tot åyant <I>Il a rivnou avou s'&nbsp;cawe inte ses djambes.</I> <I>Il a dmoré avou s'&nbsp;betch å lådje.</I> F. - (pont d'&nbsp;divancete: <span lang=fr>rentrer la queue entre les pattes</span>). <B>10.</B> <FONT COLOR="#ff0000">avou ça:</FONT> <I>a)</I> mågré ça. <I>Il est ddja vî et avou ça, il est co alant.</I> <span lang=fr>F. malgré tout.</span> <I>b)</I> et ådzeu do martchî. <I>Et avou ça, il est biesse.</I> <I>Et avou ça k'&nbsp;elle est laide et viye&nbsp;!</I> <span lang=fr>F. en outre, en plus.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;gn a rén avou ça:</FONT> <I>a)</I> parole d'&nbsp;escuze a ene sakî ki pinse k'&nbsp;il a fwait åk di må. <span lang=fr>F. Peu importe, c'est sans importance.</span> <I>b)</I> response di "gråces, merci&nbsp;!" <I>- Merci bråmint des côps, dai, Louwi. - Taijhoz vs, alez, gn a rén avou ça, don, vos&nbsp;!</I> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;oyi et avou ça&nbsp;!</FONT> rivént so ene afrirmåcion. <span lang=fr>F. oui, quoique...</span> <B>II.</B> [adv.] tot s'&nbsp;siervant d'&nbsp;çoula, tot prindant çoula. <I>To prinds l'&nbsp;locet et t'&nbsp;discôpes li troufe avou.</I> <I>C'&nbsp;est ene trop viye éndjole; gn a rén a fé avou.</I> <I>I n'&nbsp;a pupont d'&nbsp;ridôs, mi ome; i nd a nén ddja dandjî, et i fwait pus clair sins k'&nbsp;avou</I> ([http://lucyin.walon.org/livreye/bracman_natole.html J.F. Brackman]). <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;fé avou:</FONT> sopoirter. <I>Li Cminålté Francesse, nos fåt bén fé avou.</I> Disfondowes: <B>avou</B>, avu, avë, avû; avè, avek.
 
{{==Reu}}
<FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;aler</FONT> u <FONT COLOR="#0000ff">cåzer avou ene sakî:</FONT> hanter avou leye (lu). <I>Gusse va avou l'&nbsp;feye Zowé.</I>. <span lang=fr>F. fréquenter, sortir avec.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;tini avou ene sakî:</FONT> li disfinde, awè les minmès idêyes ki lu. Franwal: ahåyant po: <span lang=fr>être partisan de, être du même bord que, protéger</span>. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;fé avou ene sakî:</FONT> <I>a)</I> ovrer avou lu. <I>b)</I> lyi aler racuzer les djins di s'&nbsp;payis (a èn innmi) <I>I fjheut avou ls Almands.</I> <I>Fé avou l'&nbsp;diale.</I> <span lang=fr>F. collaborer, pactiser.</span> <I>c)</I> li comprinde et fé çou k'&nbsp;il inme bén. <I>O botike, fåt sawè fé avou les djins.</I> <span lang=fr>F. accueillir, recevoir.</span> <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;grognî avou ene sakî:</FONT> esse e margaye avou lu (leye); <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;mete avou:</FONT> radjouter. <FONT COLOR="#0000ff">&gt;&gt;&nbsp;èn rén awè avou lu:</FONT>: èn pont aveur di cwårs sor lu. rl a: [[Motî:ki avou|ki... avou]].
 
{{==Ct}}
[[sins]]
 
{{==Ra}}
{{ratour|± e li cpagneye di
|fr= {{t+|fr|avec}}
|en= {{t+|en|with}}
|nl= {{t+|nl|met}}
|de= {{t+|de|mit}}
|es= {{t+|es|con}}
|ar= ma3 {{=ral}} {{t+|ar|مع}} {{=dsf-ar}} {{t+|ar|مَع}}
|ary= [[me3]] {{=ral}} [[مع]] {{=dsf-ar}} [[مْع]]
|
}}
 
=={{=wa-Fel=}}==