Loukîz eto : y, Y, Ý, ý, Ŷ, ŷ, Ÿ, ÿ, Ȳ, ȳ, Ƴ, ƴ, Ɏ, ɏ, ¥, -y, Υ, , , , , , , , ’y, 𝐘, 𝐲, 𝑌, 𝑦, 𝒀, 𝒚, 𝒴, 𝓎, 𝓨, 𝔂, 𝔜, 𝔶, 𝖄, 𝖞, 𝕐, 𝕪, 𝖸, 𝗒, 𝗬, 𝘆, 𝘠, 𝘺, 𝙔, 𝙮.

Walon (sistinme Feller) candjî

Etimolodjeye candjî

Vént do yod k’ on-z ôt après on i et dvant ene voyale, metans dins mi èfant k’ on prononce /mi.jɛ.fɑ̃/.

Loyeure di beloyance candjî

-y-

  1. loyeure k’ on mete å pus sovint après on prezintoe d’ apårtinance ki s’ finixh pa « i » : mi, ti, si, u après leu spotcheye cogne : m’, t’, s’, et dvant on mot ki cmince pa ene voyale.
    • Mi-y-ôrlodje. — Tite d’ èn arimé da Edmond Tillieux, Les Cahiers Wallons, 3/1967.
    • Ni sôrtichoz nin sins tchapia,
      Ca dj’ pôreûve vos cûre li cèrvia.
      C’èst do feu, qui coûrt dins mès win.nes…
      On n’ saureûve rafrèdi m’-y-alin.ne. Edmond Tillieux, Julèt′, Les Cahiers Wallons, 3/1967.
    • Mins si-'y-ome k' est djalot
      A rouflé si vî manto. Henriette Brenu et Jacques Ronvaux : Vive Sinte-Mareye

Mots vijhéns candjî